The road towards pole sports championship

Elise Dahl-Hansen is the 2016 Norwegian Pole Sports Elite champion. In this blog she shares with Pole in Style her pole fitness journey.

(Scroll ned for å lese på norsk - Norwegian text below)

For two and half years ago I had my first pole class with a student pole dance organization at NTNUI. After many years as a gymnast I decided it was time to try something else and I was looking for a sport that could offer new forms of acrobatics and athleticism. With pole fitness I got everything that I was looking for. It was a new form of acrobatics I just had to explore further and soon found out that pole fitness was the one for me. My gymnastic background did help with my training and gave me the strength, flexibility and coordination I needed for pole. Hence, I progressed quickly. I decided to try for the Norwegian Pole Sports Championship and began to train more regularly besides my gymnastics classes. I got my own pole and started to practice in my little room. The main challenge here was to avoid crashing everything in that room or hitting my legs on the wall. And my workout was mainly on static pole. In the beginning it was much about understanding different techniques and how the pole functioned. Youtube was my instructor at that time and taught me one trick after another. After a year since I started, I was warmheartedly welcome by Poledancekurs, Trondheim's only pole dance studio. After taking a class there for three hours, I was asked to become an instructor. This was a scary but exciting step to take as I still felt very new to the sport. I took the job as a challenge and motivation to become better. It was also good become a member of a group that was as passionate about pole fitness as myself, and they shared a lot of their great experience with me.

In January 2015 I applied for the Norwegian Pole Sports Championship Elite category. I knew I was really aiming high but if I got a place, it would give me strong motivation to try my best effort. I was of course super happy when I got the message that I had qualified and would compete against the best in the country. I started to put together a game plan to reach my top form ahead of the competition. I trained pole fitness several times a week as well as interval training to improve my condition, and paid special attention to eating right and recovering well between each training session. On the day of the competition, I was as prepared as I could be. I had made all the right choices and was ready to show what I’d got. Since this was my first competition, I had no particular goal or aim. My only goal was to be my best self and enjoy every moment of the competition. I was utterly shocked when I received a silver medal and was qualified for the World Championships. In only a year, I had already achieved my pole dream.

Since that day, pole has been a big part of me and my everyday life, involving a lot of workshops, performances and practices to gain more experience. In 2016 I won a gold medal in the elite class and for the first time in my life I could call myself the Norwegian champion. That feeling when I received the gold medal was a mixed of happiness, relief and surprise. I could feel a shed of tears from my eyes. My 18 years of rigorous training has finally paid off. Although not everything revolved around the pole, the steps I've taken since I was five years old have been crucial and helped me get to where I am today. Many may think I have a talent for pole. I mean talent is a result of all the hours in the gymnastics hall, competitions, all the ups and down feelings, enthusiasm, tears, the countless practices I've had, and most of all, the support from my family. It is important to remind oneself that you do not become a good performer or pole champion overnight. But as long as one finds joy in what you do, you can go as far as wherever you set your limits. I am emphasizing JOY here, not because it is the end result itself that has driven me forward. It is the joy of mastering various pole tricks that makes me train better and harder. A coach once told me, "It's only uphill when it goes upward." It constantly reminds me that the journey toward success is not going to be easy, but that every day will be a challenge that will eventually lead you there.

"It is important to remind oneself that you do not become a good performer or pole champion overnight. But as long as one finds joy in what you do, you can go as far as wherever you set your limits."

Watch Elise's performance here.

Click here if you want to support her and the Norwegian pole sport team's journey towards the World Pole Sports Championship.

På norsk:

Elise Dahl-Hansen er Norgesmester i pole sport i 2016. Her deler hun med oss historien sin om pole fitness.

For to og halv år siden hadde jeg min første poletime hos studentidretten NTNUI poledance. Etter mange år som eliteturner kjente jeg det var på tide å endre kurs, og var på jakt etter en idrett som kunne by på nye former for akrobatikk og kroppsbeherskelse. Med pole fikk jeg alt jeg var ute etter. Det var en ny akrobatisk verd jeg bare måtte utforske nærmere og jeg fant fort ut at dette var greia for meg. Min turnbakgrunn fungerte på mange måter som et springbrett for pole og ga meg styrken, fleksibiliteten og koordinasjonen som jeg trengte til pole fitness. Derfor gikk det svært fort fremover. Jeg bestemte meg for å satse mot NM og begynte å øke treningstimene i form av pole, og samtidig trente jeg turn ved siden av. Jeg skaffet meg min egen stang og startet å trene jevnlig i det lille hybelrommet mitt. Mesteparten av utfordringen her var å unngå å knuse glasskapet det store akvariet på den ene siden, eller mose beina i murveggen på den andre siden. Mye av treningen på rommet var, forståelig nok, statisk trening. I begynnelsen handlet mye av treningen min om å lære seg triks og forstå hvordan stangen «fungerte». Youtube ble min ny instruktør og lærte meg det ene trikset etter det andre. Etter et år siden jeg begynte ble jeg tatt inn i varmen hos Poledancekurs, Trondheims eneste poledance studio. Etter å ha vært med på en nivå i tre timer, ble jeg spurt om å ta over som instruktør. Dette var et skummelt men spennende steg å ta, da jeg enda følte meg svært ny i sporten. Jeg tok jobben som en utfordring og motivasjon til å bli bedre. Det var også godt å komme inn i en gjeng som var like engasjert i pole som meg selv, og som dessuten satt på mye god erfaring som de ville dele med meg.

Januar 2015 sendte jeg inn søknadsvideo til NM i polesport i kategorien elite kvinner. Jeg fikk virkelig kjenne hva syre i underarmene var. Jeg visste at jeg satset høyt ved å søke elite kategorien, men viste også at dersom jeg kom igjennom ville dette gi meg ytterligere motivasjon til å beine på til selve konkurransen. Jeg ble selvfølgelig superglad da jeg fikk meldingen om at jeg hadde kvalifisert meg. Endelig var jeg med for alvor og skulle konkurrere mot de beste i landet. Jeg begynte å legge en slagplan for å nå toppformen mot konkurransen. Jeg trente spesifikk poletrening flere ganger i uken, la inn intervalløkter for å øke oksygenopptaket, og var spesielt nøye med å spise riktig og restituere godt mellom øktene. Da NM-dagen kom, var jeg så godt forberedt som jeg kunne vært. Jeg hadde gjort alle de riktige valgene og var klar for å vise meg frem. Siden dette var min første konkurranse, hadde jeg ingen mål om plassering. Målet var å gjøre det så godt som jeg hadde gjort på trening og nyte hvert øyeblikk av hele konkurransen. Desto større ble sjokket da jeg fikk sølv, og kvalifisering til verdensmesterskap. I bare et år hadde jeg allerede oppnådd pole-drømmen - En opplevelse som bar meg rundt på en stor rosa sky i flere uker senere.

Siden den dagen har pole vært en stor del av meg og min hverdag. Med tiden ble det flere pole-oppdrag i form av workshops og opptredener, og hver dag har utviklet meg til en sterkere, mer bevisst og erfaren utøver. NM 2016 vant jeg gull i elite kvinner, og for første gang i mitt liv kunne jeg kalle meg selv Norgesmester. Følelsen da jeg skjønte at gullmedaljen var min var først og fremst lettelse (blandet i en haug av tårer). Endelig fikk jeg skikkelig lønn for 18 år med beinhard trening. Selv om ikke alt dreide seg om pole, har vært steg jeg har tatt siden jeg var 5 år vært viktig og avgjørende mot hvor jeg står den dag i dag. Mange vil kanskje tro jeg har et talent for pole. Jeg mener i så fall at talentet er et resultat av alle timene i turnhallen, konkurransene, opp- og nedturene, idrettsgleden, tårene, de utallige trenerne jeg har hatt, og mest av alt den støttende familien min som har ført meg opp og frem i denne idretten. Det er viktig å minne seg selv på at man ikke blir en god utøver eller mester i pole over natten. Men så lenge du finner gleden i det di driver med så kan alle nå langt i hva det enn er du holder på med. Jeg understreker GLEDE her, fordi det ikke er målet i seg selv som har drevet meg fremover. Det er gleden ved å mestre pole som får meg til å trene bedre og hardere. En trener sa en gang til meg, “Det er kun i motbakke det går oppover.” Den minner meg daglig på at reisen mot suksess ikke skal være lett, men at hver dag skal være en utfordring som fører til mestring.

"Det er viktig å minne seg selv på at man ikke blir en god utøver eller mester i pole over natten. Men så lenge du finner gleden i det du driver med så kan alle nå langt i hva det enn er du holder på med."

Se Elises opptreden her.

Doner for å hjelpe Elise og resten av landslaget med å dekke reisekostnader til konkurransen her.